nå hadde det vore greit å reist litt

for eksempel i lysets hastighet

sånn at når eg kom tebake så hadde tiå gått fortere her på jordå

for eksempel 36 dager og 22 timer

sånn at tiå sto stille for meg og eg slapp å tenke så mye

for eksempel på kor mye eg savne deg

.

men det hadde vore litt dumt hvis eg va for lenge vekke då...

..

Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne...

opptatteringen

Jonathan og eg e ikkje bare goe venner lenger... nå e me kjærester og :D Det e litt rart å skrive det, for eg kan ikkje heilt forstå det... Det e heilt utrolig! Men jammen måtte han ha masse hinting ;)eg lige stemmen din, og lukten din, og kyssene dine, og samtalene våre, og at du kan ver både veldig barnslig og veldig moden, måten du stryke meg på, øynene dine, latteren din (den ekte ;) og at du gjør sånne rare ting som å ha merr syltetøy enn det e lapper, og ikkje spise kjøtt. Eg må bare smile :)

Laila og Jonathan bak mål

Laila og Jonathan 

Noe utenom det vanlige har hendt oss. Laila begynte, så eg e bare medskyldig i all galskapen. ha ha.. Det starta med de gylne syv ordene "ska me finna på någe?". Jonathan kan ikkje tella, dessverre. Overalt på himmelen va det ikkje skyer, å det va mandag i tillegg, så då mått-eg sei ja. Avtalen va att, hvis Jonathan ikkje kom opp i eksamen så skulle me finna på någe. Og det gjode han ikkje, heldiigvis. Eller heldiggris kanskje?! Vennligst bemerk ordet "någe". Eg har jo kje så goe fantasi, så då foreslo eg kabal, på ei strand. Du har kje go fantasi? Eg hadde aldri komt på det. Det vil sei, Jonathan finne på galskap, eg e bare med. Faktisk så e det eg som bare e medskyldig. *#$#%/)(#= &. Me har egentlig ikkje komt t poenget ennå. Hvis det e ett. D e ett, og faktumet e at eg vannt, der den dagen tingen, når me glømte oss ut og kom for seint t kafeen på puls. For ein gangs skyld. Det va den gangen me kokte kaffi.  Kaffe, men problemet va at me ikkje lot an trekka. Det va den dagen eg måtte kjøre deg hjem, for tusende gang, og når me kjørte gjennom Storhaugtunnelen sa Jonathan at her hadde det vore fint å spist sjokolade. Me sko altså parkera i tunnellen, spisa sjokolade, og eventuellt gi sjokolade t de som stoppte for å hjelpa oss. Nødblink = juks. Og Jonathan liker ikke juks. - "Kan me kje juksa litt nå Jonathan?". NEI Men d va litt seint, og me hadde litt mange folk i bilen, dessuten hadde Laila lyst å legga seg. Nå hente Jonathan is, så eg kan skrive ka eg vil. Denne dataen va litt stilige faktisk, men ikkje sei d te Jonathan. Mitt motto: det e menneskelig å feile men for å virkelig rote det te trengs ein datamaskin.  det e min meining om datamaskiner. Is e godt. Det e sjokolade og, så derfor så sparte me isen t i dag, sjokoladen kjøppte me litt mye av, så me konne egentli ha den. Kor har den blitt av? Den har vi ikke sett... Hvertfall, me spiste sjokolade i tunnellen, men det va kje någen i d heila verdens tatt som stoppte for oss. Eller bak oss egentli. Men det va synd for de som ikkje fikk sjokolade, for den va veldig god, og ettepå måtte de stå i rushkøen uten sjokolade. Hate når det skjer.  Så komme me te ein litt aen historie. Jonathan kan nemlig ikkje lage mat, og nå som foreldrene hans e vekke, gjett kem så lage mat for han?(nå e han å hente isen som nå e passelig tint, så det klare han jo då...) Hvertfall så lagte eg macandcheese te han hos han. Og det kan du ha ketchup på. men me fant ut at det du ikkje kan ha ketchup på e, pannekaker, wok, eller for eksempel grøt. Så når Laila lagde mat t meg, hos seg, ikke det at eg trenge å bli feta opp eller någe. Åjo. Men når foreldre blir fiender og flytte ut, trenge alle og ein Jonathan mat. Og når Ridder Laila komme t unnsettning t ein jomfru i nød. Så blir en liten gutt gla. Så då lagte eg hvertfall grøt. Og me måtte selfølgeli teste koffor folk ikkje har ketchup på grøten. Hvertfall ikkje anbefalt. Denne bloggen e krysspublisert, så denne finne du og på Jonathan sin blogg. 

mvh

Laila og Jonathan

PS:

Me e kje narkomane, bare goe venner.