Yey, eg har fått Macen min :) Så nå kan eg faktisk sitte på min egen data og blogge.

Teamukå e over og eg e tebake i Skien. Det va herlig å være ei uke på det vakre Vestland igjen! Eg kom meg ikkje heilt hjem, men Jonathan og Susanne fikk eg hvertfall truffe :D

Her e et bilde av teamet mitt:


Karstein, Evan, meg, Elisabet, Marlene, Martin, Melissa og Kathrine. Kongeteam!

Me fikk god kontakt me ungdommene på Klepp, og på bildet e me på kjøkkenet kor me lagte taco te 60 ungdommer og ungdomsledere for at de skulle få samles uten å tenke på praktiske ting!
Me fikk og være me någen av de samme ungdommeme på ei cellegruppe i et hus (det va så herlig å komme inn i skikkelige hus igjen og ikkje bare fengsel og klasserom...). Det snakte Evan om kall, og det å leve for Gud der du e. Eg tror ungdommene blei utfordra. Etterpå samla de seg i smågrupper. Me samla oss på gangen... Der ba me for de, og eg merka skikkelig at Gud va der! Eg kjente ein passion (fant ikkje et bra norsk ord for det...) for de ungdommene, og at de virkelig komme te å bety ein forskjell i miljøet sitt på Klepp!

Seinere i ukå fikk meg og Kathrine vist at me e skikkelig dårlige i fotball på KRIK. Men det va morsomt då, og eg håpe me va te inspirasjon likevel (som va team-målet vårt)

Så nå har me ei kreativ uke, før eg ska hjem i helgå.

Nå e d snart middag. Og ettepå ska meg og Joona (fra Finland) gjøre lekså me fikk: Gå ut på gatå og spør 2 ikkje-kristne ungdommer om ka de tror e meiningen me livet, ka som e viktig for de i livet og ka som ska te for at de ska begynne å gå i kirkå. D e spennende :-)

Teamuke :)

Nå har me allerede fått vite kor me ska på den første teamukå, som e neste uke. Og eg ska faktisk te Klepp! :) Nesten hjemme, me andre ord. Eg glede meg te å å reise ut, og praktisere någe av det eg har lært her. Me ska blant aent ha konfirmantundervisning, og undervisning på skoler og KRIK og sikkert masse aent.... Kanskje me sees då?

Eg må bare sei at Gud har gjort utrolig mye me meg på bare ein måned! Det føles som om eg har vore her i ein evighet. Og eg vett at det fremdeles e masse igjen! Någe av det mest utfordrende me har om her e å gi opp rettighetene sine. På penger, familie, å gifte seg. Og på det å ha rett te å ver fri og å leve. Det vil vel faktisk sei på alt det går an å gi opp. Så det e ein prossess som eg e i nå. Og utfordringen ette at eg har gitt de opp e å ikkje ta de tebake igjen...
Men som eg har hørt nå: I + God = Can do anything

Åja, eg har visst ein blogg fremdeles...

Nei eg har ikkje glemt det. Det e bare ikkje så lett å få tid te å oppdatere. Det e masse så skjer har i Skien faktisk :)
Eg trives veldig godt her i fengselet! Bor på åttekvinnesrom, nederst i ei køyseng.

Undervisningen her e veldig utfordrende, og eg skjønne nå koffor folk seie DTS e livsforvandlende! Det e så utrolig mye å lære, og forandre på i livet mitt.
Denne ukå har me undervisning av Lars Olav Bibelnerden om Bibelen. Det e veldig inspirerende! Hvertfall nå som eg har komt te lovene i 2. mosebok... Me ska nemlig lese heile Bibelen i år, 5 kapitler te dagen....

Eg vett ikkje heilt ka eg ska skrive, for d e så mye som har skjedd og skjer (ja sånn går d når eg oppdatere så skjeldent...) Men hvis någen lure på någe kan dåkkår heler spørr, så ska eg prøve å oppdatere litt oftere i framtiå :-) Når eg får Macen min kan eg prøve å legge ut någen bilder og, eller så e d nå linker te andre DTSere som kanskje oppdatere litt merr.